Hvem spiller på Olsen i kveld?
Her finner du full oversikt over hvem som entrer scenen, og til hvilken tid.
Merk! For mer informasjon og bilder fra våre arrangementer anbefaler vi å ta turen innom vår Facebookside.
Frode Thingnæs gikk bort 15. November 2012. Frode hadde i løpet av sin lange karriere opparbeidet seg en status som en av Europas dyktigste trombonister, arrangører og komponister innen jazz og populærmusikk.. Kort tid etter at Frode døde, valgte de fire gjenværende medlemmene, Pete, Knutsen, Jan Erik Kongshaug, Magnus Thingnæs og Thor Andreassen å fortsette kvintetten i Frodes ånd og under samme navn, men med varierende gjestesolister hvor saksofonisten Knut Riisnæs ble kvintettens absolutte førstevalg.
Frode Thingnæs Quintet har sin opprinnelse helt tilbake til 1978 da de vakte oppmerksomhet med albumet Night Sounds. Platen består av kun egenkomponert materiale og representerte et markert stilistisk skille med det som ellers ble utgitt av norsk jazz. Kvintetten ble i 1980 tildelt Spellemannprisen for årets jazzplate med albumet Direct to dish/disc. Albumet representerte den første direktegraverte plate utgitt i Norge. Under DølaJazz i 1981 spilte kvintetten inn livealbumet Queen Python som også ble svært godt mottatt av musikkpressen. I 2007 introduserte Frode sin unge og usedvanlig begavede sønn, Magnus Thingnæs, på piano og keyboards etter Henryk Lysiak som gikk bort i 2005. Magnus har sin musikalske bakgrunn som elev av Henryk Lysiak og pianostudier ved Berklee University i Boston USA. Etter studier i USA kom han hjem til Norge og imponerte stort som en verdig arvtager til sin lærer, Henryk Lysiak. Jan Erik Kongshaug er kvintettens bassist og har i mange år markert seg som en av verdens dyktigste og mest etterspurte lydteknikere. Han har i mange år drevet Rainbow Studio i Oslo som har blitt et samlingspunkt for verdens jazzelite. Jan Erik Kongshaug er også en meget etterspurt gitarist og komponist.
Gitar og trommer trakteres henholdsvis av Pete Knutsen og Thor Andreassen som har lang felles fartstid innen norsk musikkliv. De har spilt sammen i ulike band, teater og studiosammenhenger i mange år. Det mest profilerte fellesprosjektet er Popol Vuh/Popol Ace. Pete Knutsen har opparbeid seg et betydelig navn som plateprodusent, komponist og arrangør, og både Pete og Thor kan vise til deltagelse som studiomusikere på et uttall norske plateproduksjoner. Kvintettens konserter henter i hovedsak materiale fra egne komposisjoner og plateutgivelser, men også ispedd standardlåter fra jazzhistorien.
CC 200,-
Finn kommer med ny singel våren 2015, med ett nytt album høsten 2015…
Sommeren 2009 feiret Finn Kalvik 40 år som plateartist. 12. april 2010 slippes hans 19. album, «Neste stasjon Grorud», som er et samarbeid med forfatter Erik Fosnes Hansen.
Finn Kalvik kom tilbake for fullt med suksessalbumet «Imellom to evigheter» høsten 2000 – den gang hans første album på fem år. Med over 20.000 solgte album befestet Finn Kalviks stilling som Norges rikstrubadur. Med singelen «Trøstevise» som han sang i duett med svenske Cajsa Stina Åkerström fikk han også en radiohit i Sverige. Siden 2000 har Finn Kalvik solgt over 120.000 av sine nye utgivelser i Norge.
Finn Kalviks sterke tilbakekomst til platemarkedet ble ytterligere styrket sommeren 2002 da han ga ut sitt album ”Klassisk Kalvik” med 16 av hans mest kjente viser i ny tapning innspilt sammen med Praha Filharmoniske Orkester. Albumet endte opp med å selge over 60.000 eksemplarer i Norge og mottok platina-trofé. Den samme sommeren åpnet Finn Kalvik egen utstilling på Weidemannsamlingen på Ringebu med oljemalerier og trykk. Samtidig kom CD-boksen «71 81″ som inneholdt hans syv første LPer i nytutgivelse digitalt remastret på CD. I 2005 kom oppfølgeren «Klassisk Kalvik II» som også ble en stor salgs- og kritikersuksess. Samtidig ble viseboken «Klassisk Kalvik» gitt ut med noter til 40 av hans mest kjente viser. De siste årene har et stort publikum på nytt stiftet kjennskap til hans Grand Prix-klassiker fra 1981, «Aldri i livet», gjennom regissør Hans Petter Molands reklamefilm for Norvegia ost. I 2007 kom det kritikerroste albumet «Bjerke/Hagerup/Kalvik» hvor han på nytt tonesatte dikt av André Bjerke og Inger Hagerup.
Helt siden slutten av 60-tallet har Kalvik hatt et nært forhold til Bjerke og Hagerups dikt. På sitt debutalbum «Tusenfryd og grå hverdag» fra 1971 tonesatte han for første gang flere dikt av både André Bjerke og Inger Hagerup. «Måken» og «To tunger» er blant flere klassikere fra den innspillingen. Sommeren 2007 ble albumet kåret til Norges 6. beste album gjennom tidene da Dagens Næringsliv la frem kanonlisten over tidenes mest betydningsfulle norske album.
Men historien startet lenge før dette…
FINN KALVIK platedebuterte i 1969 med viseklassikeren `Finne meg sjæl` og i 1971 kom hans første album «Tusenfryd og grå hverdag». Allerede fra starten viste han seg å være en dyktig tonesetter til diktere som André Bjerke og Inger Hagerup. Samarbeidet med Inger Hagerup ble en hjørnestein i Finn liv. Helt fra «Tusenfryd og grå hverdag» utkom i 1971, var Finn og Inger knyttet til hverandre i et nært samarbeidet, helt til Inger Hagerups død i 1985.
Albumene «Finn» fra 1972 og «Nøkkelen ligger under matta» fra 1974 etablerte Finn Kalvik som en av Skandinavias ledende visekunstnere. I 1975 kom singelen «Ride ranke» – Finns tankevekkende omsetning av Harry Chapins «Cats In The Cradle». Resten er, som man sier, historie! «Ride ranke» er idag en av flere Kalvik-viser som er en del av pen sum i skoleverket.
Manfred Eicher (eier av plateselskapet ECM og verdenskjent jazzprodusent) produserte i 1976 FINN KALVIKs kritikerroste album «Fyll mine seil». Dette ble inngangsbilletten til noen gyldne år.
Flere år på rad var Finn et av de mest populære innslagene på visefestivalen i Västervik i Sverige. Dit kom han takket være sitt bekjentskap med Sveriges visenestor Fred Åkerström (pappa til Cajsa Stina Åkerström). Her ble han kjent med viseentusiastene Björn Ulveaus og Benny Andersson som allerede var hadde lagt verden for sine føtter med ABBA. I løpet av noen dager var et nært vennskap utviklet seg og grunnlaget lagt for fremtidig samarbeid.
I 1977 kom albumet «Nederst mot himmelen» produsert av Håkon Graf og to år senere kom det første av to album produsert av Benny Andersson. Mitt mellom hektisk arbeid med ABBA skapte Benny og Finn «Kom ut kom fram» [1979) og «Natt og dag» [1981], album som tilsammen solgte over 200.000 i Norge og som inneholder noen av Finns mest kjente innspillinger.
Senere på 80-tallet kom albumene «Tenn dine vakre øyne» [1982] og «Det søte liv» [1984]. I 1986 tonesetter han og spiller inn 26 barnerim av Inger Hagerup på albumet «Lille persille». Etter en lang vinter i landflyktighet på Lanzarote fødes albumet «Livets lyse side». Tittelsporet blir en av hans mest spilte viser. I 1991 vender Finn tilbake til sin gamle venn, Øystein Sunde. Sammen spiller de inn albumet «Innsida ut». To år senere får en helt ny generasjon øynene opp for Kalvik når «Ride ranke» på nytt blir en radioplage og dobbelt-albumet «fra A til nÅ – 40 Beste» selger 40.000. Sommeren 1995 reiser Finn til Sverige og spiller inn «I egne hender» med produsent Tony Thorén [kjent fra Eldkvarn] og har med seg noen av Sveriges mest anerkjente artister og musikere så som Peter LeMarc og Orsa Spelemannslag
De siste årene har FINN KALVIK brukt mye av sin tid på utforske malerkunsten. I sitt Oslo-atelier finner han malingen som en fin avveksling til musikerlivet…
CC 300,-
Oppstarten fant sted vinteren 1961. Svein Finjarn var på dette tidspunkt en allerede erfaren musiker, og hadde tidligere spilt i to andre band. Men så kom Apache! Dette var noe helt nytt, og han brøt opp og dannet Beatniks.
Våren 1961. Fra venstre Stein Jordbrånen, Svein Finjarn,
Truls Lorck og Carsten Deberitz.
Svein var også den som fant på bandnavnet. Ordet beatnik fant han i en ordbok, og med seg i bandet fikk han Stein Jordbrånen (kompgitar), Tore Fronth (bass) og John «Truls» Lorck (trommer). Denne besetningen spilte sammen i kort tid, for snart ble bassgitaren overtatt av Carsten Deberitz, som skjebnen hadde utpekt til å bli Beatniks-bassisten fremfor noen.
Forutsetningen var at han skiftet til bassgitar. Carsten byttet derfor inn gitaren sin inn i en bass. Dette gjorde han på en tirsdag, og torsdag øvde han og Svein sammen. Lørdag spilte hele bandet sammen på Domkirkeodden på HamarPå plate backet de først Rannie Rommen, Lorne Lesley og Jack Dailey, men i 1962 kom platedebuten med «Flickorna i Småland»/ «Stumbeling Guitars».
Carsten: «Den ble ikke innspilt i noe platestudio. En to-spors båndopptager og en mikrofon – det var alt. Den som låt for høyt på båndet måtte flytte seg en meter bakover». B-siden var skrevet av Finjarn og Jordbrånen, men ved en skrivefeil ble låtnavnet på singelen endret fra det opprinnelige «Stumblin´ Guitars»…
Svein forteller at lydteknikerne på den tiden ikke alltid var like samarbeidsvillige. De var vant til akustiske instrumenter og trekkspill. Elektriske gitarer gjorde jordskjelvaktige utslag på innspillingsutstyret, og mange truet med å avslutte arbeidsdagen når gutta entret studioet.
The Beatniks ble den første norske gruppen som medvirket i en spillefilm, hvor de backet Grynet Molvig på «Twistin´ and Huggin´» i filmen «Sønner av Norge kjøper bil» – en tidstypisk film fra begynnelsen del av samtiden.
Etter en kikk på spilleplanen fra de tidligste årene, er det tydelig at gutta i The Beatniks hadde et meget tett program, populære som de var. Og musikken var kun en hobby ved siden av skolegangen. Opptredener og plateinnspillinger måtte de ta på fritiden.
Stein Jordbrånen ble erstattet av Oddvar Gundersen. Denne besetningen vant nordisk mesterskap for shadowsband 1963. Gutta hadde øvd inn tre sanger, «In a Persian Market», «Sabre Dance» og «Istanbul», så godt at de kunne spilt dem i søvne.The Beatniks lagde en EP med de tre melodiene de spilte i mesterskapet, pluss et spor kalt «Turkish Salad». Platen fikk tittelen «The Beatniks Fly Middle East», og denne blir ansett for noe av det ypperste som ble spilt inn av norske shadowsband. Er du heldig å komme over et eksemplar i dag, må du regne med å punge ut med 1.500 kroner!
Etter seieren reiste Beatniks på turné i svenske folkeparker. I den anledning traff de også The Beatles, en gruppe som også skulle sette spor etter seg. Paul McCartney var veldig nysgjerrig på hvordan de hadde kommet på bandnavnet. Det ligner jo en smule på Beatles, men nordmennene var først ute!
Fra da av begynte Beatniks å inkludere flere vokalnumre både i repertoaret og på innspillinger. Over tid ble det en del utskiftninger av mannskap, og mange kjente musikere var innom The New Beatniks, som gutta kalte seg på slutten av sekstitallet. Under dette navnet spilte de inn en LP, og fremdeles hender det at publikum spør etter låter fra denne platen. Dagens Beatniks har derfor inkludert noen av de mest kjente sangene fra denne perioden på spillelisten.
Svein Finjarn påstår at grunnen til at de ble så populære, var at de dukket opp til rett tid. Dette er en mild underdrivelse. The Beatniks var en av pionergruppene i norsk rock, og de hadde mannskap med musikalske ferdigheter av dimensjoner. Dessuten stivnet de ikke i en musikalsk form, men var i stand til å endre seg i takt med skiftende musikalske retninger. Og dette har hele tiden vært et kjennetegn for gruppen.
Selv om bandnavnet ikke var i bruk på tretten år, skulle det The Beatniks igjen reise seg fra asken. På begynnelsen av åttitallet hadde sterke krefter begynt å jobbe med et arrangement på Jordal Amfi i Oslo, der kjente norske band skulle komme sammen igjen for å spille. Carsten fikk i oppdrag å samle gutta, og det måtte bli besetningen med Carsten, Svein, Oddvar og Truls. Svein hadde i mellomtiden spilt i mange ulike band, Carsten hadde holdt ferdighetene sånn nogenlunde ved like på egenhånd og Truls hadde vært med i Titanic. På øvelsene var kjemien øyeblikkelig tilbake, og selve opptredenen ble en stor suksess med en utrolig versjon av «Baby Please Don´t Go». Lysten til å fortsette var der, bortsett fra hos Truls, som reiste tilbake til Paris. Per Bakkelund ble hentet inn som ny trommeslager, mens Oddvar Gundersen sluttet etter noen år, og ny rytmegitarist ble Øystein Martinsen. Øystein hadde en fortid som frontfigur i shadowsbandet The Cliftons.Den første LP med det reorganiserte Beatniks så dagens lys i 1985, men de hadde et problem med hensyn til hvilken musikalsk retning de skulle bevege seg. Bildet som hadde etset seg fast hos publikum, var i første rekke instrumentalbandet fra tidlig sekstitallet, men Beatniks selv ville ikke bli oppfattet som bare et nostalgiband. I tillegg ønsket de å være så allsidige som mulig.
Løsningen kom da vokalist Kjell Jørung ble invitert til å synge en låt på en av soloplatene til Svein. Kjell ble senere fullverdig medlem av bandet, og med en skikkelig vokalist kan gutta spille på flere strenger enn de som sitter på gitarene.
Dagens Beatniks har bred spennvidde, først og fremst fordi de appellerer til de som liker god og drivende instrumentalrock, men også til publikum som er opptatt av mer countryorientert og dansbar musikk. Derfor kan en si at dagens Beatniks består av to besetninger som dekker alle formål.
Beatniks´ siste rene instrumentalplate er «Into The Shadows», som ble utgitt i 1999. På denne utgivelsen trakterte Stefan Tarlowski rytmegitaren. CD´en viser at The Beatniks er et band med solide røtter, og blant norske shadowsband rager de fremdeles høyest.I 2000 feiret de sitt 40-års jubileum. Da ble det også utgitt en representativ dobbel-cd med kutt fra gruppens lange fartstid. Et interessant historisk dokument, men ikke minst holder de fleste sporene fremdeles mål rent musikalsk. Skal du kjøpe én Beatniks-cd, kommer du ikke utenom denne!
Grunnstammen i dagens Beatniks har hele tiden vært Svein, Carsten og Per. Uten disse tre er Beatniks utenkelig. Dagens rytmegitarist er Per Olsen, en svært erfaren gitarist, som i likhet med resten av bandet er allsidig. For Beatniks er en slags musikalsk potet – som kan brukes til det meste. Staffan Sundin har kommet med på keyboard, og Beatniks er en svært komplett gruppe, både musikalsk og med det repertoaret de har.
Å være først ute med nye ting ser ut til å være noe som henger ved The Beatniks. Som første gruppe har de utgitt en DVD med gitarinstrumentaler, som i tillegg til å kunne spilles på vanlig måte kan benytte til øving ved at en kan koble vekk de ulike instrumentene og selv spille med! En finmåte å lære seg klassiske instrumentaler av noen som virkelig behersker dem!Svein forteller at det fremdeles er moro, men ting har blitt mer krevende etterhvert. Publikum forventer tilnærmet perfekt lyd og spilling. Men gutta legger også merke til at flere unge er opptatt av gitarmusikk når de er ute og spiller. For dette er levende musikk med et bredt nedslagsfelt.
Etter å ha startet opp som Shadows-band, har de vært innom mange stilarter, for så i dag å spille instrumentalrock. På mange måter er de tilbake ved utgangspunktet. Lyden har nok blitt noe bedre, men spillegleden er den samme!
De har lovet å spille sammen så lenge de synes det er gøy. Vi håper derfor at fremtidsplanene inkluderer mange skjelvende gitartoner, for The Beatniks er et stykke oppegående norsk rockehistorie – med Fender og plekter gjennom mer enn 40 år.
CC 200,-
Vi gjentar suksessen fra sist vi besøkte Olsen, og regner med full brakke og høy partystemning også denne gang.
Trell:
En perfekt blanding av sanger du ikke husket og sanger du aldri kan glemme!
Stikkordene bak Trell er Roxette, Dum Dum Boys, Bon Jovi, Pink, Billy Idol samt en mengde andre artister som har vært på topp de siste 30 årene. Absolutt Rockehits kort fortalt.
Oppskriften er låter som bæres frem med drivende rockeriff og plenty av energi…
CC 150,-
Jace Everett fra lille Evansville i Indiana, USA er nok for oss Nordmenn mest kjent for monsterhiten Bad Things fra TV-serien True Blood, men han er også kjent for å være en fantastisk dyktig liveartist som gir av seg selv hvert eneste sekund på scenen både musikalsk og gjennom dialog med publikum.
Jace flyttet som barn til Fort Worth, Texas og siden til Nashville, Tennessee, noe man tydelig kan høre i artistens musikk, en herlig blanding av sugende blues, svingende rockabilly og fengende sørstatsrock, ispedd noen countrytakter – alt bundet sammen av en mørk stemme som gir assosiasjoner til både Chris Isaak og Nick Cave.
Han har besøkt Norge jevnlig de siste årene, og stadig flere blir oppmerksomme på hvilken glimrende sceneartist han er.
I juni vil man ha muligheten til å få oppleve denne prisvinnende artisten i Norge når han med bandet sitt reiser rundt i landet på alt fra mindre klubber til større festivaler.
ALBUM
2006 Jace Everett
2008 Old New Borrowed Blues
2009 Red Revelations
2011 Mr. Good Times
2014 Terra Rosa
Saints & Sinners er et norsk Whitesnake tribute band.
Bandet startet opp i 2009, og spiller nå rundt på scenene i Skandinavia, noe som gjør at publikum går ville over låter som Here I go Again, Is This Love, The Deeper the Love, Fool for your Loving, Bad Boys, Crying in the Rain og mange flere.
Bandet fokuserer på det kommersielle aspektet, og ut av mer enn 40 låter i ermet, vil de alltid trekke ut en setlist skreddersydd for det aktuelle publikum inntil enhver tid. De vil gi bikere og rockere de harde låtene, og mykner det opp for damene på konserten. Det vil være nok ballader for å få damene til å glemme Robbie Williams for natten …
Bandet har også et par av Deep Purple klassikere, som Mistreated, Stormbringer, Burn med flere..
Så få på deg skinnjakka, og gjør deg klar for at en Whitesnake opplevelse snart kommer til en klubb nær deg…
For 15 år siden spilte to unge gutter fra Oslo-Øst, nærmere bestemt Oppsal, opp til allsang rundt om i Norges land.
De gikk under navnet «Mike & Tommy» og de fikk raskt rykte på seg for å være blant eliten når det gjaldt duoer i Norge.
Det være seg storslått bryllup eller liten pub på vestlandet; gutta lagde liv der de kom.
Nå er tiden inne for ett sommerparty
Dato er 19.juni og stedet er «Olsen» ved Brynseng t-bane i Oslo.
Dette blir en real venners venner fest!
See ya there,
Mike & Tommy
Bandet ble stiftet så tidlig som 1969. Ved inngang til sommeren 1974 var management på plass og bandet gikk fra å spille primært helger til fulltids profesjonelle musikere som spilte så og si daglig. Etter dette har bandet aldri sett seg tilbake og nesten 40 år senere nyter bandet stor anseelse og står ikke tilbake for noen partyband i Norge. I løpet av karrieren har Yankee også gitt ut 5 album med eget materiale som har vært på norske hitlister. Yankee har maktet å opparbeide seg mange fans ved å levere en fantastisk energi og stemning som kan bookes til alt fra events, puber, konserter og rockeklubber. Med sitt store repertoar er publikum sikret en suveren kveld og en stor opplevelse. Bandsjef og vokalist Per Odd Kværnsveen er en karismatisk person med stort nærvær som alltid holder folk i sin hule hånd med all sang og moro fra senen.
I ryggen har han folk som jobber med plate utgivelser og studio jobbing i England/USA og trommeslager som spiller med Uriah Heep og Ken Hensley. Yankee spiller de store rockeklassikerne fra 70-80 tallet fram til i dag samt hits fra ulike genre. Bandet samarbeider med store internasjonale og norske artister fra tid til annen og det er ikke sjelden Yankee reiser utenfor Norge på turné og håper å se dere på et liveshow snart….